(Vi har fått lov til å dele dette innlegget, skrevet av Liam Ribe, student ved Sam Eyde videregående skole, som reflekterer over sin videregående opplæring. Innlegget er opprinnelig publisert på LinkedIn.)

Dette orket jeg ikke å ha noe mer av – og jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Jeg begynte på Sam Eyde videregående skole, med håp om en fersk start. Jeg husker dagene før skolestart – jeg var spent, nervøs og glad for en ny mulighet. Jeg håpte virkelig at ting ville bli annerledes nå – og det ble det!

Allerede første skoledag visste jeg at jeg måtte ta ekstra initiativ, slik at jeg ikke falt tilbake i gamle vaner. Jeg gikk bort til folk i klassen og håndhilste. Så lite som det kanskje høres ut – en enkel håndhilsen – så var det et stort steg for meg på den tiden.

Når vi hadde undervisning, ville læreren ofte at vi skulle frem og forklare koden vår linje for linje. Dette sa jeg ja til så ofte som mulig, fordi jeg ville ut av komfortsonen – og samtidig bli enda bedre faglig. Olav Mørland var læreren min. Han hjalp meg å bygge mitt fundament innen IT. Han gikk alltid i dybden på hvorfor og hvordan kode fungerte. Han var virkelig en verdifull person i min utvikling – både som fagperson og som menneske.

Overraskende nok tok det ikke lang tid før ting begynte å snu. Kanskje det bare var sånn at Bygg & Anlegg ikke var riktig miljø for meg. Jeg havnet dessverre i en klasse der det var vanskelig å finne tilhørighet, og det påvirket meg negativt – både sosialt og faglig.

På Sam Eyde, derimot, føltes det som om jeg endelig hadde kommet til et sted hvor jeg kunne vokse. Lærerne og medelevene mine fikk meg til å føle meg verdifull. Det var nesten alltid en positiv stemning i klassen, og folk rundt meg hjalp meg på ekte – enten det var ved å pushe meg ut av komfortsonen, eller bare være der for meg når jeg trengte noen.

Og hvem skulle trodd at jeg, som satt med hetta på i klasserommet, kom til å bli både elevrådsrepresentant og verneombud!

Da jeg begynte på VG2 etter et helt fantastisk år på VG1, møtte jeg to lærere som virkelig kom til å gjøre en forskjell for meg: Thom Christer Utskot Erlandsen og Kjell Tore Øvertun. De så potensialet mitt og ga meg muligheter jeg aldri hadde forventet.

Kjell Tore dyttet meg lenger ut av komfortsonen, blant annet ved å la meg holde presentasjoner foran større grupper – noe som både var skummelt og veldig gøy. Thom, med sin vanvittig gode kompetanse innen IT og teknologi, lærte oss mange spennende og praktiske ting i undervisningen. Han gjorde komplekse temaer tilgjengelige og interessante.

Begge to ga oss mye ansvar for egen læring – noe som har gjort oss både selvstendige og selvsikre. Læremetoden som ble brukt mest i klassen vår var “Learning by Doing” – en pedagogisk metode som, etter min mening, er en av de beste måtene å lære på.

Som dere kan se så funket den metoden ganske bra. Noe jeg angrer på, er at jeg ikke tok opp alle fagene på nytt.

Det er deilig å kunne se på kompetansebeviset mitt og tenke. "Jeg er stolt av å gå fra en 2-er i matte, en 3-er i naturfag, til 6-ere i alt jeg valgte å ta på nytt"

I løpet av VG2 har vi også hatt muligheten til å være utplassert i bedrifter – to ganger i fire uker – for å få en smak av arbeidslivet og praktisk erfaring innenfor vårt fagfelt. Jeg har vært så heldig å få prøve meg hos både SHAREBOX og Telenor Maritime. Her fikk jeg jobbe med spennende og relevante oppgaver, og fikk virkelig kjenne på hvordan det er å være del av et ekte arbeidsmiljø. Jeg er spesielt takknemlig for hvordan Malcolm Isaacs tok oss inn hos Telenor Maritime. Han var ikke bare dyktig i det han drev med – han var også utrolig god på å formidle, lære bort og inkludere. Han fikk oss utplasseringselever til å føle at vi faktisk jobbet der – vi ble tatt med på relevante møter, og fikk verdifull praktisk erfaring jeg tar med meg videre i livet.

Jeg har også vært så heldig å få læreplass som utvikler hos Gard AS – noe jeg virkelig ser frem til! Jeg er motivert, engasjert og klar for å lære nye teknologier og utvikle meg videre.

Samtidig gleder jeg meg stort til å begynne på Universitetet i Agder (UiA) etter hvert – hvor jeg skal studere til dataingeniør. Det blir et nytt og spennende kapittel i livet mitt.

Jeg ser lyst på fremtiden. Jeg har vokst enormt – både faglig og personlig. Denne reisen er noe jeg aldri kommer til å glemme. Og nå er jeg klar for det neste kapittelet.

Takk

Til slutt vil jeg takke alle som har vært en del av reisen min:

Til lærerne mine som ville det beste for oss,

til Olav Mørland, Thom Christer Utskot Erlandsen, Kjell Tore Øvertun og Bjørnar Valbø 

Til alle medelevene mine som tok meg inn og fikk meg til å føle meg hjemme.

Til Gard AS – for en unik mulighet og et spennende neste steg.

Til bedriftene jeg fikk være en del av – SHAREBOX og Telenor Maritime.

Til Digin – som ga oss verdifulle konferanser og møteplasser.

Og til sist,

takk til meg selv – for å aldri gi opp, selv når ting så mørkt ut.

Jeg går videre nå, med hodet hevet og hjertet fullt av takknemlighet.

Takk for meg.

Innlegget er skrevet av Liam Ribe, besøk gjerne hans LinkedIn-profil her.