Paneldebatten ble arrangert i forbindelse med hovedprogrammet på Demokratiuka, som er i regi av Kristiansand Kommune. Temaet var "Digitalisering og teknologi i et likestillingsperspektiv" og hadde referanse til temaet DigitALL under den internasjonale kvinnedagen.
Temaet setter søkelys på utfordringene med lav representasjon av kvinner i den digitale verden, og alle ringvirkningene dette har for både nåtiden og framtiden.
Sterke stemmer i debatten
Birgitte Klækken og Monika B. Birkeland fra «Det ho sa» podcasten ledet panelet og deltakerne var:
Førsteamanuensis Arnhild Leer-Helgesen. Hennes felt er forsking og undervisning i globale utviklingsstudier. Hun har et pågående forskningprosjekt "Gender and Digitalization across context" - samarbeid med Makerere universitetet i Uganda og Universitetet i Dar es Salaam i Tanzania. Norhed II-prosjekt 2021-2026. Ekspertområdet hennes er innen samfunssfunnsvitenskap
Førsteamanuensis Heidi Esma Dahl Bønnhoff. Heidi har skrevet Doktorgradsavhandling: Morskap, migrasjon og digitale medier. En institusjonell etnografi av den digitaliserte hverdagen til mødre med migrasjonsbakgrunn. Har blant annet skrevet kronikk i FVN om at det er lett å falle utenfor den digitale hjemmeskolen under pandemien. Ekspertområde hennes er innen sosialt arbeid.
Stipendiat og doktorgradsstudent Rebekka Olsson Omslandseter. Rebekka studerer og arbeider med kunstig intelligens. Hun jobber som konsulent i Bouvet og er PhD student innen AI / ML på universitetet i Agder.
Cathrine Stien, daglig leder for Digin, IT-klyngen i regionen. Hun innledet det hele med å gi publikum viktig kontekst for debatten:
37% av kvinner i verden har ikke tilgang på internett. Forskjellen mellom kvinner og menns nettilgang har faktisk økt de siste årene. Dette er et teknologisk problem, men først og fremst et likestillingsproblem. Kvinners nettilgang og kvinners tilstedeværelse i det digitale samfunnet får for lite oppmerksomhet. For dem som står utenfor det digitale samfunnet, er det vanskelig å ta del i storsamfunnet. Vi har fått en ny kategori av utenforskap, digitalt utenforskap.
Særlig rammer dette de som allerede er sårbare. Det er flere barrierer for innvandrerkvinner i Norge, den digitale barrieren er en av dem. Hvordan skal man kunne følge opp barna eller bli fullt integrert i samfunnet uten digitale ferdigheter i dag?
Det er et stort problem at digitale og teknologiske løsninger utvikles av, og for menn. Vi har sett og erfart dette gjennom eksempler de siste årene. Det har vært stemmegjenkjenningsprogram som har vanskelig for å forstå kvinnelige stemmer. Vi hører om algoritmer som nedprioriterer kvinnelige kandidater i rekruttering. Og ikke minst innen helseteknologi, med eksempelet der Isabelle Ringnes Oura-ring diagnostierte henne som syk da hun var gravid.
Men jeg vil også trekke frem andre ringvirkninger jeg ser med bekymring på. I 2050 er det ifølge FN beregnet at 75 % av arbeidsmarkedet vil kreve utdanninger innen matematikk, naturvitenskap, ingeniørfag, og teknologi. Med en stor andel ikke-digitaliserte kvinner, kan dette potensielt utestenge kvinner fra det fremtidige arbeidsmarkedet og sette likestillingen kraftig tilbake! Kvinnene rykker tilbake til kjøkkenbenken.
Og hvis vi går til muligheter for makt og demokrati. På verdensbasis er kun 25 prosent av representantene i verdens lovgivende forsamlinger kvinner. Selv om Norge har kommet langt sammenlignet med andre land, gjenstår også arbeid her hjemme for å sikre bedre kjønnsfordeling i politikken, i styrer og lederstillinger i næringslivet. Det ser vi ikke minst hvis vi ser på listene til valg i egen region for høsten! Men det er ikke særlig attraktivt å søke politiske verv eller synlige posisjoner når man stiller seg åpen for netthets og digital trakassering.
Jeg mener digital likestilling er en av de viktigste likestillingskampene vi har nå. Jenter og kvinner må være trygge på nett, ha lik tilgang til teknologi og være med og påvirke sin digitale fremtid! Og jeg ser frem til en spennende samtale der vi kan gå litt inn på disse utfordringene og ikke minst hva som bør gjøres for å overkomme dem.
Ønsker mer mangfold i utviklingen av teknologi
Deltakerne i debatten belyste flere aspekter rundt de punktene som Cathrine innledet med. Rebekka kom med mange eksempler på hvordan kvinner er underrepresentert i utvikling av teknologi, noe som i verste fall gir dårligere løsninger for rundt halvparten av oss. Hun trakk frem stemmegjenkjenning, ansiktsgjenkjenning og helseapper.
Deltakerne i debatten trakk også frem hvordan vi ser viktigheten av likestilling i arbeidslivet, men kanskje glemmer litt hvor viktig det er når det gjelder teknologi som utvikler gode løsniger som kan brukes av mangfoldet. Rebekka trakk frem et eksempel.
– Når man har 73% høyere sannsynlighet for å bli skadet i en bilkrasj som kvinne kontra en mann, fordi man ikke har gjort kollisjonstester med kvinnekropper, da har vi alle et ansvar for at historien blir annerledes fra nå av.
Kjønnsgapet
Debatten fortsatte rundt kjønnsgapet. Man tenker ofte på teknologi som noe kjønnsnøytralt. Matematikk, som også ligger i bunn når det kommer til kunstig intelligens er nøytralt og objektivt. Dessverre er det likevel et betydelig kjønns-gap i teknologiindustrien, både når det gjelder deltakelse og representasjon. Kvinner er underrepresentert i teknologiske yrker, spesielt innen programmering, kunstig intelligens, og ledelsesstillinger innen teknologi. Dette kjønnsgapet kan føre til skjevhet i utformingen av digitale produkter og tjenester, da de ofte blir designet og utviklet av en homogen gruppe mennesker, som ikke nødvendigvis forstår eller tar hensyn til behovene til et mangfoldig publikum.
Birgitte spurte samtlige deltakere hvordan vi løser denne kjevheten. Det kom frem flere gode forslag. For å bekjempe konsekvensene av skjevheter i digitalisering, er det viktig å fremme likestilling og mangfold i teknologiindustrien. Dette kan innebære tiltak som å oppfordre jenter og kvinner til å studere teknologifag, tilby mentortjenester, og sikre like muligheter for styreverv og lederstillinger. Ved å øke mangfoldet i teknologiindustrien, kan vi sikre at digitale produkter og tjenester blir utformet på en mer inkluderende måte og bedre ivareta behovene til alle brukere, uavhengig av kjønn eller bakgrunn.
Det handler også i stor grad om utdanning og ikke minst – bevisstgjøring. Kan vi bli bedre på å tilrettelegge for mentor- og nettverksprogrammer, samarbeid mellom aktører og nye rekrutteringsprosesser? Sistnevnte handler om at vi får så nøytrale ansettelsesprosesser som mulig og gjøre tiltak for at de skal være så rettferdige og objektive som mulig, f. eks, anonymiserte jobbsøknader, standardiserte intervjuer, og bevisstgjøring om ubevisste fordommer blant rekrutterere og ledere.
Det er mange aspekter av dette temaet som kunne blitt snakket om og diskutert lenger enn den timen vi hadde satt av, det var både deltakerne og debattleder enig i. Kvinner har vært litt i bakgrunnen dessverre enda de ofte har hatt rolle som viktige operatører av datamaskiner. Flere kvinner i IT burde hatt litt større plass historisk. I en av linkene nederst i saken kan du lese en hyllest til IT-kvinnene og noen utvalgte som har satt store spor etter seg. Det er spennende lesning for alle som er interessert i IT-historie!
Foto: "Det ho sa!" Monica B. Birkeland.
Interessante linker:
Kun 22% kvinner har teknologi-rolle i Europa
En liten hyllest til IT-kvinnene
Forteller at hun er syk, når hun egentlig er gravid.
Microsoft sin rapport om mangfold.