Fra industriregion til teknologiregion
Når man snakker om Agder, er det fortsatt mange som først og fremst forbinder landsdelen med tung industri, mekanikk og maritim næring. Det bildet er riktig – men ufullstendig. For parallelt med industrien har det vokst frem en sterk og dynamisk IKT-sektor, som i dag står for betydelig verdiskaping og sysselsetting. Ifølge analyser fra klyngen Digin er IKT-næringen blant de mest produktive bransjene i regionen. Og veksten skjer raskt: nye selskaper etableres, samtidig som etablerte aktører investerer tungt i teknologi og kompetanse.
«Agder er en skjult skatt i norsk digitalisering. Vi har sterke teknologimiljøer, høy kompetanse og en kultur for samarbeid som gir oss et fortrinn. Dette kan og bør inspirere resten av landet,» sier Cathrine Vikebakk Stien, daglig leder i Digin.
Kunstig intelligens i front
Noe av det som virkelig har satt Agder på kartet, er satsingen på kunstig intelligens (KI). Universitetet i Agder (UiA) har bygget opp en fremragende forskningsportefølje, som både har nasjonal og internasjonal relevans. Professor Ole Christoffer Granmos oppfinnelse, Tsetlin-maskinen, er et eksempel på hvordan forskningen i Agder kan få global betydning for utviklingen av bærekraftig og demokratisk kunstig intelligens. Det er også et viktig fortrinn at KI-forskningen i regionen spenner så bredt: fra teoretiske modeller til anvendelser innen helse, energi og offentlig sektor.
«Vi ser at kunstig intelligens kan gi helt nye muligheter for å skape verdi – både i næringslivet og i offentlig sektor. Agder har en unik posisjon, fordi vi kombinerer forskningsbasert kunnskap med tett samarbeid med bedrifter og kommuner,» sier rektor Sunniva Whittaker ved UiA.
Fra forskning til praktiske løsninger
Det som videre gjør Agder spesielt, er evnen til å omsette forskning til praksis. Et eksempel er Henrik Brådlands arbeid med bruk av KI i plan- og byggesaksbehandling. Her kan KI bidra til å effektivisere en av de mest ressurskrevende prosessene i kommunesektoren. Også innen helse tas teknologien i bruk. Prosjekter mellom UiA og Sørlandet sykehus undersøker hvordan KI kan bidra til mer presise analyser og bedre pasientforløp. Andre forskere, som Elisabeth Austad Asser, jobber med KI-etikk og ansvarlig bruk av teknologi. Dermed utvikles det ikke bare løsninger som fungerer teknisk – men også verktøy som ivaretar personvern og etiske prinsipper. Disse eksemplene er også gode eksempler på tett samarbeid mellom akademia, offentlig sektor og det private næringsliv gjennom at blant annnet Sparebanken Norge og Norkart investerer i kompetanse og regionsbygging.
KI:NÅ – samarbeid som senker terskelen
For små og mellomstore bedrifter kan det virke krevende å komme i gang med kunstig intelligens. Derfor har partnere i Agder etablert initiativet KI:NÅ, som tilbyr gratis kurs, rådgivning og veiledning til næringslivet. Med støtte fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond (AAUKF) og samarbeid mellom UiA, Mechatronics Innovation Lab, Sparebanken Norge, Digin, Arendal kommune og EDIH Oceanopolis, er målet å gjøre KI tilgjengelig for flere. Bedriftene får både inspirasjon, bestillerkompetanse og muligheter til å koble seg på forsknings- og studentprosjekter.
«Skal Norge lykkes med å ta igjen forspranget vi har gitt fra oss i internasjonale innovasjonsrankinger, må vi gjøre det enklere å ta i bruk teknologi. KI:NÅ viser hvordan samarbeid lokalt kan gi bedrifter tilgang til kompetanse og verktøy som ellers ville vært utilgjengelig,» sier Stien.
Grønn omstilling møter digital omstilling
Agder er allerede en motor i Norges grønne skifte, med satsinger på havvind, batteriproduksjon og fornybar energi. Her er potensialet for å koble digitalisering og grønn omstilling enormt. Digitale tvillinger, KI-støttet ressursstyring og datadrevne beslutningsverktøy kan gjøre industrien mer effektiv og bærekraftig. IT-næringen på Sørlandet kan dermed spille en nøkkelrolle i å nå Norges klimamål – samtidig som det bygges en sterkere teknologibransje.
Et nasjonalt behov – og en regional løsning
NHO og flere internasjonale rapporter, som Draghi-rapporten og European Innovation Scoreboard 2025, peker på en urovekkende utvikling: Norge taper terreng på innovasjon, investerer for lite i forskning og teknologi, og har for få vekstselskaper. Agder-modellen viser hvordan vi kan svare på disse utfordringene. Gjennom klynger som Digin og samarbeid på tvers av sektorer skapes det løsninger som både gir lokal verdiskaping og nasjonal konkurransekraft.
Hele Norge bør se til Agder
Agder har allerede bevist at samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor kan gi resultater som plasserer regionen i front på teknologi og innovasjon. I en tid der Norge trenger både fart og retning, peker Agder ut en vei fremover. Det krever en nasjonal strategi som ser verdien av regionale styrker, og som legger til rette for at klynger kan fungere som motorer i innovasjonsøkosystemet. Det betyr forutsigbar finansiering, tydeligere koblinger til nasjonale satsinger og en vilje til å la regionale modeller skalere nasjonalt.
«Det som skjer innen digitalisering og kunstig intelligens i Agder, handler ikke bare om teknologi. Det handler om å skape ny vekst, bygge konkurransekraft og sikre arbeidsplasser for fremtiden. Vi viser at samarbeid på tvers kan gi nasjonale ringvirkninger – og derfor mener jeg hele Norge bør se til Agder,» sier Roar Osmundsen, næringspolitisk leder I Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.
Agder er ikke bare en del av Norges digitale fremtid – regionen er en drivkraft. Den robuste IKT-næringen, kombinert med sterke utdannings- og forskningsmiljøer og en offensiv offentlig sektor, gjør Agder til en modellregion.
Og kanskje er det nettopp det som er budskapet: Norge kan ikke lene seg på gamle meritter, men må se til de regionene som tar grep og bygger fremtidens løsninger. Agder er allerede i gang.
📊 Fakta: Agder har en av Norges mest produktive IKT-næringer, med høy verdiskaping per ansatt.
💡 Fakta: Universitetet i Agder er først i verden til å utvikle den unike Tsetlin-maskinen for KI.
🌍 Fakta: IT-næringen i Agder spiller en nøkkelrolle i omstilling av offentlig sektor, forsvarsindustrien og fremvoksende nye næringer som havvind, batteriproduksjon og grønn energi.
