Fylkeskartsjef Lars Fredrik Gyland og sjefsingeniør Ivar Oveland tok oss godt imot i deres lokaler i Tordenskjolds gate og vi fikk høre om flere av deres digitaliseringsprosjekter, samarbeid med studenter og ikke minst – hvordan ny teknologi spiller en viktig rolle i arbeidet til Kartverket.
Digitaliseringsprosjekter med studenter i førersetet
Kartverket er involvert i en rekke samhandlingsprosjekter, som blant annet har fokus på standardisering og digitalisering av datafangst. Lars Fredrik forteller at et av de viktigste satsingsområdene deres er å ta inn studenter og unge talenter på laget i mye av det de gjør. –Vi jobber mye med modell-drevet arbeid og utvikler IT-systemer i samarbeid med brukere, som for eksempel Kristiansand havn. For oss er det viktig med et tett samarbeid med studenter, og vi har gjennom de pågående prosjekter syv studentgrupper i Kartverket. Vi gir ofte studentene frie rammer og rom for å komme med egne innspill og idéer. Dette merker vi resultatene av og har ført til både nye satsingsområder og flere pilotprosjekter i Kartverket. Det er utrolig stas, sier Lars Fredrik.
Kartverket tilbyr både masteroppgaver og sommerjobber for studenter og har god dialog med universiteter som UiA og NTNU. Et av prosjektene til Kartverket er KartAI 1.0. sammen med Kristiansand kommune, Norkart og Universitetet i Agder. I dette prosjektet ble det samlet et spennende nettverk og de involverte har bearbeidet og strukturert nyttig informasjon til fremtidige prosjekter. Som et direkte resultat av KartAI 1.0 har kartkontoret i Kristiansand også ansatt en PhD kandidat, Sander Jyhne.
– Kartverket ønsker å ansette flere PhD-kandidater og har som mål å løfte Agder innen AI satsing sammen med andre aktører. Da må vi få til et tillitsbasert og ambisiøst samarbeid med alle involverte, forteller Ivar.
Datainnsamling og ny teknologi
AI er noe Ivar og Lars Fredrik engasjerer seg i. Kartverket bruker ulike metoder for datainnsamling, inkludert bruk av droner, flyfoto og digital skanning fra bil. De utforsker også nye teknologier som batymetri og moderne målinger fra fly. Semi-strukturerte data blir strukturert på en bedre måte ved bruk av AI, og er noe Kartverket satser stort på.
– Det vi ønsker er selvsagt å utnytte dataen best mulig. AI gjør at vi kan øke utnyttelsesgraden til eksisterende datakilder og anvende datakilder vi i dag ikke bruker. Fremover blir det viktig å utforske hendelsesdrevende systemer hvor observasjoner fra ulike datakilder blir en hendelse på en tidslinje. Da kan vi legge til rette for pålitelighetsanalyser og klimaanalyser på en helt annen måte enn det vi har mulighet til i dag, forteller Ivar.
Kartverket søker også midler til å gjennomføre forskningsprosjekter. Dataene som samles inn, lagres i store sentrale kartbaser som oppdateres daglig av norske kommuner. Med så mye tilgang på data er det store mulighetsrom for å bruke AI i videre utvikling. Kartverket bruker det allerede i dag til å fjerne skyer fra bilder, oppdatere veidata mv. AI kan også bidra til å forbedre datakvaliteten og effektivisere dataforvaltningen. Dette gjør dem til en viktig aktør i utviklingen av fremtidens tilgjengeliggjøring av kart- og informasjonsforvaltning.
Samarbeid med Digin
Kartverket har nå meldt seg inn i Digin med håp om å få til enda flere gode samarbeid fremover.
– Det offentlige og private næringslivet må bidra til innovasjon og utvikling i samfunnet. Vi ser at Digin har klart å skape en god delings-kultur og bidratt til samhandling på prosjekter. Vi i Kartverket kan også bidra med å løfte Agder-regionen innenfor AI-satsningen. Det kan vi klare med å engasjere oss i å få flere studenter i praksisplass og gi dem oppgaver innenfor den nyeste teknologien på markedet, sier Lars Fredrik.
Og Digin er helt enig; når Kartverket tar inn mye studenter i ulike prosjekter skaper det ringvirkninger i hele regionen. Studentene får også mye oppmerksomhet på prosjektene de presenterer og gjør dem mer attraktive på arbeidsmarkedet. Dette har ført til at NTNU også begynner å vise interesse for Kartverket og har spurt om deres studenter kan få praksisplass i Sør. Kanskje noen bosetter seg her etter endt studietid?
– Vi setter god kultur i bedriften høyt og studentene gir oss tilbakemelding på at oppgavene de får er spennende og interessante, spesielt når nye muligheter kan dukke opp ved bruk av teknologi, sier Lars Fredrik. Budskapet fra de begge er klart og tydelig; kart er gøy!